Fabio ble reddet ut av rusmisbruk gjennom kontakten med «Girls Club»
Den unge mannen forteller at han vokste opp i Swaziland som barn. Han bodde i en familiesituasjon der foreldrene kranglet, og faren banket opp moren. Han forsto lite av situasjonen, men hadde det vanskelig. Moren tok affære og sendte han til Maputo hvor han skulle bo hos bestemo- ren. Nå ble det mer orden på skolegangen, og det så ut til at livet kom i orden. Ca. 14 år gammel ble han invitert til onkelen sin. Onkelen ruset seg, og her fikk Fabio stifte bekjentskap med alkohol og andre rusmid- ler. Han opplevde dette som spennende og ble hekta på rus. Alle pengene han fikk tak i, brukte han på stoff. Også skolepengene bestemoren gav han, gikk til stoff, ikke til skolemateriell. Skolegangen ble det dermed så som så med. Han forteller at jentene i Girls Club tok kontakt med han og begynte å moti- vere han for skolen og ikke minst det å holde seg vekke fra rusmiljøet. Han ignorerte dem til å begynne med, men ble nysgjerrig på hva denne klubben var. Så ble han oppsøkt av en av activistas- ene (voksne ledere som underviser i Girls Club på skolene) hjemme hos bestemoren. Fabio forteller: «Jeg trodde hun skulle røpe situasjonen min for bestemor, men hun sa bare at hun ville nakke med meg. Jeg ble først aggressiv fordi noen hadde røpet en hemmelighet, men hun fikk roet meg ned. Jeg forsto at hun ville hjelpe meg. Hun pekte på framtiden min». Fabio fortsetter: «Jeg kom ikke tilbake til skolen med en gang, men samtalen jeg hadde hatt med denne damen, gnagde i meg. Til slutt returnerte jeg til skolen – først sporadisk, men siden permanent». Han ble overrasket over sin egen opp- førsel på skolen nå. Hadde han blitt for- andret? Kompisene i rusmiljøet lo av han og mobbet. Jentene i Girls Club inviterte han til samlingene de hadde på skolen: «Kom å se hva vi gjør på samlingene!», sa de, og han ble med... Det har vært en lang prosess fram til den han er i dag. Fabio utdyper: «Jeg fikk lyst til å delta selv. Det var ikke lett i starten. Lærerne trodde ikke på forvandlingen min. Jeg kan forstå det. Rektor fulgte meg opp tett. Tror han så at jeg mente alvor, for etter hvert fikk jeg lov til å bidra i klubben. Han så at jeg hadde forbedret meg».
Forandret person
Fabio setter seg tilbake i stolen. «Jeg er blitt en forandret person. Jeg er blitt forandret hjemme også. Bestemor lurer på hva som har skjedd. Jeg takker Girls Club for måten de tok imot meg på og trodde på meg. Girls Club er blitt min familie. Nå er jeg opptatt av å hjelpe andre. Jeg tar meg av mine søskenbarn og andre i familien som sliter. De unge lytter til min erfaring. Jeg hjelper prosti- tuerte, unge jenter som av fattigdom selger sex. Jeg opplever at nå bruker rektor meg som et eksempel», sier Fabio.
Girls Club en omsorgsgruppe
«Girls Club bryr seg om alle», fortsetter Fabio. «Bestemoren min ble syk, og jeg måtte være borte fra skolen for å hjelpe henne. Da tok klubben affære. Medlem- mene fortalte det til sine foreldre som stilte opp for å hjelpe. Dessverre døde bestemor. Jeg mistet mye av min skolegang i unge år. Mye takket være min egen oppførsel. Nå har jeg byttet skole, men er fremdeles med i Girls Club. Jeg føler jeg betyr noe i gruppen og blir gitt mye ansvar. Jeg har klubben å takke for at jeg har et godt liv i dag», avslutter Fabio.
