Vi prøver å være forbilder for de andre på skolen
80 ledere fra «Girls Club» er samlet til heldagsseminar på gatebarnsenteret i Maputo. Skjønt jenteklubb kan være et noe misvisende ord når jeg ser ut over forsamlingen. Her er mange gutter? Belarmina som er leder for prosjektet, forklarer at det ikke gikk lang tid før guttene på skolen begynte å spørre om å få være med. «Mye av det vi tar for oss, berører gutt-/jenteforhold og utviklingen i puberteten. Så vi tenkte at det kunne være nyttig å ha begge kjønn representert.Forhåpentligvis vil dette skape en større forståelse mellom jentene og guttene».
Trygge, stolte ungdommer
Jeg stiller noen spørsmål til lederne som er samlet, og spør om noen av dem vil svare. Det blir konkurranse om å få låne mikrofonen. Med stor trygghet og over- bevisning framfører de sine svar og synspunkter. Jeg blir imponert. Her er det en snittalder på ca. 15 år. De forteller at de yngste som er med i klubbene, er 10 år, mens Fancilina (17 år) sier at de bør senke alderen til 9 år. Uten å blunke forteller hun at hun fikk sin første men- struasjon før hun var 10 år. «Jeg torde ikke fortelle det til mine foreldre en gang», understreker hun. «Her i klubben har vi fått opplæring om slike spørsmål og det å ta vare på oss selv som jenter. Slike temaer har det aldri blitt undervist om på skolen tidligere».Jeg skjønner at dette vil ta tid om alle som ønsker det, skal få ordet. Jeg fore- slår i stedet at jeg får snakke med noen i matpausen.
Tre fine representanter
Foran meg sitter tre representanter for «Girls club», to jenter og en gutt. Luica (13 år), Fabio (22 år) og Fancilina (17 år). Jeg stiller dem spørsmålet: Hva er det viktigste dere lærer gjennom arbeidet i klubben? Luica griper ordet først: «Det har gitt meg mye ny kunnskap. Utrolig at vi ikke har fått med oss dette tidligere fra skole- gangen. Vi lærer også hvordan vi med denne kunnskapen kan være til hjelp for andre som har noe de sliter med i livet. Jeg lærer mye nytt om meg selv – lærer å ta riktige valg. Jeg har blitt en bedre person», smiler hun sjarmerende, og litt flau av selvskryt. Fancilina overtar: «Jeg er blitt for- andret gjennom det jeg har fått lært. Vi lærer å hjelpe andre, lærer oss empati. Før var jeg selvopptatt, men nå opplever jeg gleden av å forstå andres situasjon, forstå de som har det vanskelig. Jeg må innrømme at før overså jeg andre, tenkte at dette er ikke min sak. Nå involverer jeg meg. Vi vil forandre samfunnet,» sier hun med et uttrykk så jeg tror på henne! «Vi har blitt bevisstgjort det tragiske som ofte skjer med et tidlig svangerskap. Før tenkte vi at det var greit at foreldrene solgte datteren til en gammel man. Nå forstår vi at dette ikke er bra. Vi har lært å ta ansvar for egen kropp. Vi lærer å snakke om utvikling av egen kropp og om sex. Vi vil redde andre fra å komme i tragiske situasjoner. Jeg opplever at vi som ledere også trenger oppfølging. Det får vi her på semina- ret. Vi er trygge på hverandre og tør å stille alle spørsmålene vi måtte ha». Fabio overtar stafettpinnen og legger ivrig i vei. Han er svært personlig, så jeg stopper han og sier: «Jeg tror vi skal ta et eget intervju med deg».
