Under besøkene mine i Mosambik er det de fattigste blant de fattige jeg oppsøker. Det er dem våre medarbeidere i landet har funnet fram til, og mange får hjelp til å leve og gå på skole. Et kjennetegn avslører ofte levestandarden til dem vi besøker – husene. Noen ganger kunne jeg sagt: mangel på hus.

Ingen har gått på skole. Få har vært i byen. Få har sett en hvit mann.

Det er med stor glede vi ser at sentrene for de foreldreløse barna i Chimoio nå har kommet så langt at de kan dyrke sin egen mat.