Sangartisten Jørn Hoel er nok kjent for de aller fleste, gjennom konserter, plateinnspillinger og TV-opptredener. Og ikke minst for sangene ”Ei hand å holde i” og ”Har en drøm”, som er blitt folkeeie.

På oppdrag fra NRK reiste Jørn Hoel i september 2007 til Mosambik for å synge i en gudstjeneste som ble sendt på NRK1 samme dag som TV-aksjonen ”Sammen For Barn” gikk av stabelen.

JoseJornHoelTil avisen Vårt Land sier Jørn Hoel: ”Jeg kommer til å tenke på barna der nede og følge med Mosambik resten av livet - og jeg har lyst til å gjøre noe med det. En ting er innsamlingsaksjon, men jeg går rundt og tenker: Hva kunne jeg gjøre som er større enn det?”

Vi har snakket med Jørn Hoel i etterkant, og spurt litt om hva han mener med det, og hva dette har betydd for ham personlig.

- Dette engasjementet var annerledes enn alt jeg har vært med på til nå. Jeg har vært med i mange innsamlingsaksjoner og bidratt i mange sammenhenger, men aldri vært på nært hold av forholdene det ble samlet inn til. Her fikk jeg se det på nært hold og rundt meg på alle kanter. Jeg ble plutselig på en måte delaktig i disse menneskenes liv og da slipper det ikke taket. Man får behov for å gjøre noe, så jeg ønsker å ta dette med meg ut der jeg er både privat og som artist.

Hva tenkte du da du reiste dit?

- Jeg tenkte som før at dette var en jobb jeg skulle gjøre, men visste ingenting om de tekniske forholdene, så jeg var forberedt på at det ville bli enkelt. Jeg hadde jo med meg kassegitaren.

- I mitt stille sinn tenkte jeg at det kanskje det var derfor de hadde spurt meg, i tillegg til at jeg har et positivt forhold til gospelmusikk. Jeg var også nysgjerrig på hvordan Mosambik og Afrika ville være å komme til, etter å ha reist til mange land og kontinenter. Bob Dylan skrev i sin tid en låt om Mosambik som jeg likte veldig godt, og når jeg spilte den sangen lurte jeg på hvordan dette landet var.

JornSyngerJørn Hoel synger under TV-opptak på Gatebarnsenteret. Opptaket ble sendt på NRK.Vi som har sett gudstjenesten har vel en helt annen oppfatning, når vi med tårer i øynene så hvor godt det fungerte mellom deg og de lokale aktørene.

Hvordan var det å være artist midt i et aids-katastrofeområde?

- Vi fikk et raskt og brutalt møte med hverdagen i Maputo da vi ble hentet fra vårt firestjernes hotell av David Axell på Gatebarnsenteret og med bil vist rundt i byen. Kontrasten fra hotellet var sjokkerende. Det skjedde en dramatisk forandring inni meg og planer jeg hadde i forbindelse med en plateinnspilling før jeg dro, måtte gjøres om.

Hvilke inntrykk sitter du igjen med nå i etterkant om barna, folket, landet?

- Min umiddelbare reaksjon da jeg kom dit var at folk var veldig åpne og inkluderende. Jeg følte meg aldri truet i noen situasjon, selv ikke ute i det litt tøffe gatemiljøet som Pål Vengsholt lot oss stifte bekjentskap med. Det gjorde ekstra sterkt inntrykk å høre historiene deres, og vite at mange sliter med den forferdelige aids-sykdommen.

- Til tross for mye fattigdom og dårlige kår er folk blide og hyggelige og rause. De har langt igjen til en akseptabel levestandard, men de har muligheter og har store naturressurser både på land og i havet utenfor. Jeg spiste herlige scampi derfra hver dag.

Jørn Hoel snakker engasjert om hva som kan gjøres her hjemme for at forholdene for barna og resten av folket i Mosambik kan få et bedre liv.

- Det skal så lite til fra hver enkelt av oss for gjøre dette mulig. Han har også et sterkt ønske om å få gruppen Mensangeiros til Norge. Øverst i denne artikkelen vil du se bilde av Jørn Hoel sammen med Jose Fazenda på 13 år. De to ble svært gode venner under oppholdet på Gatebarnsenteret. Du kan lese den gripende historien om Jose, som ikke var ønsket hjemme, på side 10 i Nytt Håp magasin 2-2007.