I ulike sammenhenger hører vi benevnelsen "bærekraftig utvikling". Når vi driver med bistandsarbeid, har også vi i Nytt Håp dette i tankene når budsjettene for de ulike prosjektene utarbeides. Vi ønsker ikke bare å være brannslukkere for korte perioder. De barna vi innlemmer i våre prosjekter, håper vi skal få den omsorg, den skolegang og det livsopphold de trenger.

Da vil de etter noen år, kunne ta vare på seg selv; ja kanskje også klare å hjelpe andre i familien sin. Dette ser vi mange hyggelige eksempler på. Så langt som Fransisco har kommet, kunne vi imidlertid knapt ha drømt om (se egen artikkel): Denne gutten som gatebarnsenteret plukket opp på gata i Maputo midt i nittiårene, har nå startet sitt eget senter for å dele av sin livserfaring. Siden han forlot gatebarnsenteret, har han skaffet seg en solid utdanning og underviser i dag på den skandinaviske skolen i Maputo.

Det nytter!

Når jeg besøker de ulike prosjektene vi driver, lar jeg meg imponere av den iver og entusiasme lederne viser. De sitter ikke bare og venter på penger fra Norge. De bidrar også i stor grad selv. På denne måten rekker fadderbidragene langt, og mange kan få den hjelp de trenger.

Jeg er imponert over arbeidet i Cuamba

Arbeidet i provinsen lengst nordvest i Mosambik, er det siste prosjektet vi har startet. 25 av de fattigste, ofte foreldreløse, barna i byen er innlemmet i arbeidet.
Når vi sjekket lister og rapporter fant vi imidlertid 27 barn i protokollene til Nytt Håps prosjekt. "Ja, de siste 2 barna betaler vi menigheten for", var forklaringen.

To til tre ganger i uken besøker de omsorgsfulle lederne hjemmene til barna, for å forsikre seg om at alle har det bra. Det er til dels store avstander mellom de ulike hjemmene de er innom. Det er ingen motoriserte kjøretøyer til å ta seg fram i varmen med. Lederne er svært glade for å få sykler som fremkomstmidler. Mange i Cuamba som hadde tapt livsgnisten, har fått et nytt håp.
Takk for at du er med som fadder - du gir oss muligheten til å hjelpe!