På min reise i Afrika i oktober fikk vi møte mange av disse barna. Det sosiale nettverket i Afrika, som er familien, klarer ikke å ta i mot alle disse barna, og noe annet sosialt hjelpesystem er ikke utbygd. Det blir derfor de forskjellige menigheter og kirker som får stor pågang og må ta hånd om barna.

Vi besøkte flere av våre samarbeidskirker, og med små midler hadde de forsøkt å hjelpe barna med mat og klær, de hadde også startet førskoler og skoler for dem. Noen av barna måtte også skaffes et bosted. Med de pengene som vi kan formidle til hjelpetiltak for barna, så vil det bli mulig å gi disse barna en bedre hverdag.
Det blir kjøpt inn utstyr til skolene, og systua og snekkerverkstedet vil få redskap og maskiner. Lokalene vil bli utvidet og forbedret.

Kyllingoppdrett og grønnsaksdyrking vil bli igangsatt slik at barna kan få opplæring og mat. Frivillige voksne i kirkene vil få opplæring i hvordan de kan møte barnas behov. Det er en dugnadsånd og innsatsvilje i disse menighetene som gir håp for en bedre framtid for barna. Nå har vi begynt i det verst rammede området i Mosambik, men vi tror at denne måten å hjelpe barna på kan benyttes i hele landet, og i andre land.
Jesus satte barna utrolig høyt da han sa: ”Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg.” (Luk 9:48 f)