I slutten av oktober i år besøkte vi Manica-provinsen i Mosambik hvor hiv og aids er et stort problem.
Dette har ført til at mange barn har blitt foreldreløse og befinner seg nå i en meget vanskelig situasjon i forhold til omsorg og utdanning.
Den lokale samarbeidsmenigheten som vi besøkte, har tatt i mot og forsøker å hjelpe flere barn som har mistet sine foreldre. De har også satt i gang innsamling for å gi barna mat og klær.

Noen av barna måtte sove på pastorens kontor da de ikke hadde noe hjem. Vi besøkte flere aids-syke med barn og deriblant en bestemor som satt alene med ni foreldreløse barnebarn som hun hadde ansvar for. Dette syntes umulig i et land som ikke har barnetrygd eller andre sosiale hjelpesystemer. Derfor blir det menigheten som de søker hjelp hos. Folket er fattig og menigheten er fattige, allikevel hjelper de etter beste evne.

Men behovene er så store, barna er mange. Menigheten har mulighet til å hjelpe flere barn, men mangler penger til å utvide arbeidet. De ser behovet for å bygge en hjelpestasjon for alle disse barna, og de spør om vi kan være med å redde disse barna.
Vi vet at dersom ikke de får hjelp, vil de havne på gata i byen hvor all slags misbruk florerer. Kan vi gi håp til alle disse barna? Utfordringen går til deg og meg, la oss gi barna et stort JA!!

I slutten av oktober i år besøkte vi Manica-provinsen i Mosambik hvor hiv og aids er et stort problem.Dette har ført til at mange barn har blitt foreldreløse og befinner seg nå i en meget vanskelig situasjon i forhold til omsorg og utdanning. Den lokale samarbeidsmenigheten som vi besøkte, har tatt i mot og forsøker å hjelpe flere barn som har mistet sine foreldre. De har også satt i gang innsamling for å gi barna mat og klær.

Noen av barna måtte sove på pastorens kontor da de ikke hadde noe hjem. Vi besøkte flere aids-syke med barn og deriblant en bestemor som satt alene med ni foreldreløse barnebarn som hun hadde ansvar for. Dette syntes umulig i et land som ikke har barnetrygd eller andre sosiale hjelpesystemer.

Derfor blir det menigheten som de søker hjelp hos. Folket er fattig og menigheten er fattige, allikevel hjelper de etter beste evne. Men behovene er så store, barna er mange. Menigheten har mulighet til å hjelpe flere barn, men mangler penger til å utvide arbeidet. De ser behovet for å bygge en hjelpestasjon for alle disse barna, og de spør om vi kan være med å redde disse barna. Vi vet at dersom ikke de får hjelp, vil de havne på gata i byen hvor all slags misbruk florerer. Kan vi gi håp til alle disse barna? Utfordringen går til deg og meg, la oss gi barna et stort JA!!