Millioner av barn holder på å gå til grunne i Afrika nå, de klarer ikke å tale sin egen sak, men det klarer du og jeg. Vi har fått et ansvar for å  fortelle om alle disse barna som lider og som trenger hjelp.

Vi må bygge et nettverk både her i Norge og ute i Afrika for å møte utfordringene blant barn og unge i det sørøstlige Afrika som er verst rammet av aids-katastrofen.. 12-13 millioner barn er allerede blitt foreldreløse i disse områdene, og mange ender som gatebarn.

Menighetene kan spille en nøkkelrolle  med å etablere nye nettverk for disse barna. Slik som fosterforeldre, omsorgsgrupper og fysisk, psykisk og åndelig støtte for barna må settes i system så snart som mulig slik at barna ikke havner på gata.  Menighetene trenger  opplæring i hvordan de kan starte opp dette arbeidet, og de trenger også penger for å kunne sette hjelpetiltakene i gang raskest mulig.

 

Da jeg var i Afrika i november, hadde jeg  en oppmuntrende opplevelse. Tre menighetspastorer som helt uavhengig hadde fått den samme visjonen som jeg hadde,  spurte om råd og hjelp i dette arbeidet. Den ene har allerede kommet i gang, og har tatt inn 10 foreldreløse barn i sitt hjem. De andre var i full gang med å etablere et nettverk for barn som hadde mistet sine foreldre.

 

For en uke siden fikk jeg brev hvor en av disse to sender med foto av foreldreløse barn som  nylig har blitt tatt hånd om av pastoren og menigheten. De spør om økonomisk støtte til dette arbeidet som vokser hver dag. Hva skal vi gjøre?  Har vi muligheter til å utvide våre hjerter og vårt arbeide slik at vi kan redde flere barn?  Det er du og jeg som må gi et svar, vi må ikke være stille om det som vi har sett og hørt.  Vi må ikke la alle disse barna gå til grunne! Jesus sa: ”Den som tar i mot et slikt lite barn i mitt navn, tar i mot meg”.

(Markus 9,37)