- Overgrep og vold er hverdagen for 250 mill. barn
- 700 barn dør hver dag i kriger
- 11.000 barn dør hver dag av sult
- Barnemisbruk - det tydeligste forfallstegn.
Dette var noen av overskriftene i media den siste tiden.

Ja, vi kunne fortsette med rystende overskrifter. Vi krymper oss innvendig av både sinne og sorg når vi leser om dette. Hvorfor blir ikke mer gjort for å hjelpe og redde barna?
Det er mye unnfallenhet og likegyldighet i regjeringer, organisasjoner og den kristne kirken i verden. Gud står alltid på barnas side, og Jesus sa at Guds Rike hører barna til.

Vi som foreldre og voksne mennesker, har blitt gitt ansvaret for å ønske barna velkommen til verden med kjærlighet og omsorg. Vi er ansvarlige for å gi dem en god barndom slik at de kan vokse opp uten å utvikle bitterhet og hat mot samfunnet og medmennesker.

Når vi svikter barna, svikter vi også oss selv. Det blir en dyster framtid uten håp når de som skal ta ansvaret om noen år, dør i ung alder eller har fått så mange indre sår at de ikke kan fungere som ansvarsfulle voksne.
Vi må alle vekkes til større innsats for de lidene barna i verden. Det er mye vi kan gjøre for å stoppe denne fryktelige utviklingen. Våre lokalsamfunn kan kjempe for barna, de politiske myndigheter og partier må presses mer for å sette barna på dagsorden.

Våre kirker og menigheter må prioritere barne- og ungdomsarbeide. Det viser seg at menigheter bruker bare 1% av sine budsjetter på dette arbeidet, det er en skam.

La ikke ondskapen få herje lengre med barna. Stå fram som en forsvarer og beskytter av barna!!

Vi er takknemlige for at vi kan være med å hjelpe gatebarna i Maputo, og alle positive rapporter derfra oppmuntrer oss. Men kan vi gjøre mer, kan vi hjelpe flere?

Svaret må bli et JA! ifra oss alle.