Jeg leser gjennom noen intervjuer som er blitt gjort med noen av barna som er på senteret. Det som griper meg igjen og igjen er at de fortsatt har en drøm om en bedre framtid og et bedre liv. De ønsker seg ikke tilbake til gatelivet, men skolegang, arbeide, hus og familie.

En av guttene sier det slik:

“Det verste som har hendt i livet mitt var å leve på gata. Jeg hadde hodepine hver dag, var sulten og hadde ikke klær. Det beste er å være lydig og å vitne om Jesus. Nå mens jeg er på senteret liker jeg best å studere, sy, spille fotball og vaske klær. Senere ønsker jeg å studere mer. Så vil jeg fortelle familien min at de må følge Jesus. Jeg er så glad for at jeg har fått Jesus i hjertet.”

Selv om mange av barna har blitt utsatt for mye vold og overgrep har det ikke ødelagt drømmen i deres hjerte om et bedre liv.

Men vi vet av erfaring at de ikke klarer å realisere sin drøm uten at de får støtte, hjelp og oppmuntring av noen.  Og vi tror at gjennomføringen av et nytt program hvor vi sammen med hver av barna kan lage en plan for årene framover, vil gi dem en ny kurs for livet. Denne planen vil bli fulgt opp av veiledere på senteret.

Men skal barna lykkes, må vi alle stå sammen med dem og la deres drøm bli vår drøm hver eneste dag på deres vei til en bedre framtid.