Yngvar 4 barn thumbHelt siden jeg overtok som daglig leder, har deler av oktober/november betydd tid i Mosambik. Nå har en pandemi stoppet turer til Afrika. Noe ubrukt stoff til bladet Nytt Håp hadde jeg i arkivet, i tillegg har vi også brukt andre kommunikasjonsformer for å innhente informasjon.

I de prosjektene vi driver, ser vi at våre partnere i Mosambik stadig blir dyktigere og evner å drive arbeidet bedre og bedre. Hyggelig er det å se at de også klarer å skaffe seg inntekter ved egen innsats. De er ikke bare passive mottakere. Det som kanskje er det beste tegnet på at vi lykkes, er å treffe de «gamle» barna; de i slutten av tenårene.

Beira i ruiner

De fleste har sikkert fått med seg nyhetsbildene fra månedsskiftet mars/april. Først kom syklonen som er den verste tropiske storm som har rammet Afrika i moderne tid. Etter den kraftige vinden kom regnet med voldsom styrke og forårsaket flom i deler av Mosambik, Zimbabwe og Malawi.

På vei til Cuamba

Jeg kommer nylig fra en begravelse der det sto i dødsannonsen:  ”I stedet for blomster ønsker vi at du gir en gave til ”Nytt Håp””. Som daglig leder i Nytt Håp gleder jeg meg over at noen tenker på oss midt i sorgfulle dager de selv opplever.

Nytt senter i Chimoio

I dag hjelper vi 625 barn i Mosambik - av disse hjelper vi 115 på heltid. Det er du, sammen andre faddere, som gjør dette mulig.

Nyankomne gutter

I dag hjelper Nytt Håp 623 svært fattige barn - 114 av disse får hjelp på heltid i fosterhjem.
Nytt Håp har et budsjett på en million norske kroner, og som tallene viser når vi mange. Ditt bidrag hjelper oss å nå lenger!

I ulike sammenhenger hører vi benevnelsen "bærekraftig utvikling". Når vi driver med bistandsarbeid, har også vi i Nytt Håp dette i tankene når budsjettene for de ulike prosjektene utarbeides. Vi ønsker ikke bare å være brannslukkere for korte perioder. De barna vi innlemmer i våre prosjekter, håper vi skal få den omsorg, den skolegang og det livsopphold de trenger.

Etter at jeg har besøkt alle våre prosjekter i Mosambik sitter jeg igjen med en glede og en takknemlighet. Jeg ser at pengene Nytt Håp bevilger til de ulike prosjektene, kommer fram, og at det betyr en stor forskjell for de barna som er så heldig å bli innlemmet i prosjektene. Det meste av stoffet denne gang har jeg skrevet etter at jeg besøkte Chimoio der pastor Madeira driver senteret Centro Aberto Mensageiro De Deus.

Selvdyrket mat

Det er med stor glede vi ser at sentrene for de foreldreløse barna i Chimoio nå har kommet så langt at de kan dyrke sin egen mat.

FRAMTID og HÅP er viktig i et menneskes liv. Gud ønsker å samarbeide med oss i denne livsforvandlende prosessen fra håpløshet til håp. Gjennom mange år har jeg besøkt tusener av barn i en meget vanskelig livssituasjon i Afrika.

I oktober hadde vi en fin samling med de guttene som skal reintegreres i familier. Mange av familiene hadde også kommet. Vi sang og ba sammen og barna var glade og optimistiske. Men vi vet at disse barna går inn i en hard hverdag når de forlater senteret, og de trenger fortsatt vår støtte på alle måter.

”Gjør det lille du kan, gjør det villig og glad.”
Slik lyder en gammel sang, men den har mye sannhet og visdom i seg. Av og til så ser vi på de store behovene som uoverkommelig og vi kan bli motløse.

Søndag 21. oktober sendte sitt Åpen Himmel-program fra Mosambik, og mange av våre medarbeidere og barna som får hjelp av dere, deltok i dette programmet. Det var oppmuntrende å se den optimisme og livsglede som disse barna var med å formidle.

Det er med stor glede vi kan presentere i dette bladet (Nytt Håp magasin 1-2007) den første av guttene fra Senteret som nå er i gang med studier ved universitetet i Maputo. Dette er en milepæl.

Vi har mottatt gaver slik at det har blitt mulig å opprette et stipendfond for guttene som skal begynne på videre utdannelse.

Vi har alle en fødselsdag, og noen av dagene feires stort og andre i det små. I dette nummer av NYTT HÅP leser vi om personer som feiret sine fødselsdager, men de ga pengegavene som de fikk til å bygge hus for foreldreløse barn i Mosambik. Dette har forandret livet til mange barn.

En vis mann har sagt dette: ”Kjærligheten er forankret i sinnelaget, men den må aldri nøye seg med å bli der inne. Den må ut og omsettes i praktisk hjelp til nesten.” 
Jeg var i Mosambik nylig og hadde seminar i en menighet hvor pastor Madeira var med.

I Nytt Håp 2-2005 leser vi mange gledelige og oppmuntrende reportasjer og historier om mange gatebarn som har fått et nytt liv og nytt håp gjennom de 10 årene som senteret i Mosambik har vært i drift. Og alt dette fordi noen så behovet for å hjelpe barna i nød, og ikke bare så beho vet, men gjorde noe med det.

 Etter en undersøkelsesreise noen av oss gjorde gjennom store deler av det vakre landet Malawi midt i Afrika, er det store tall (se nedenfor) som vitner om mye nød blant barna. Mange dør av aids, og barna blir overlatt til seg selv. Vi besøkte mange menigheter, og de har stor pågang av barn som trenger hjelp. Men menighetene har ikke nok ressurser, og spør oss om hjelp.

Etter en lang reise gjennom Mosambik, har vi møtt tusener av barn i en vanskelig livssituasjon. Vi ser behovet for å sette barna i sentrum. Barna er de største taperne i Afrika i dag. Aids, døde foreldre, fattigdom, hungersnød, dårlig skoletilbud, hjemløshet, er noen av nøkkelordene som beskriver hverdagen for millioner av barn.

Er alle barna våre barn, spør du kanskje? Ja, Jesus sier det: “La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.” (Luk.18,16).
Altså barna hører til i Guds rike, og du som er et av “barna” i Guds rike, har også ansvar for å hjelpe de andre barna.

Jeg leser gjennom noen intervjuer som er blitt gjort med noen av barna som er på senteret. Det som griper meg igjen og igjen er at de fortsatt har en drøm om en bedre framtid og et bedre liv. De ønsker seg ikke tilbake til gatelivet, men skolegang, arbeide, hus og familie.

Gjennom flere uker har vi fått servert krigsreportasjer i media. Det blir slik at vi synes det er vanskelig å fordøye alt.

Vi mottar også meldinger fra Afrika at 30 millioner hiv-smittede og aidssyke er på vei mot døden, og like mange på vei mot sultegrensen. Og midt i all denne nøden ser vi at det er barna som er de store taperne. De kjemper en tapper kamp hver dag for å overleve.

På min reise i Afrika i oktober fikk vi møte mange av disse barna. Det sosiale nettverket i Afrika, som er familien, klarer ikke å ta i mot alle disse barna, og noe annet sosialt hjelpesystem er ikke utbygd. Det blir derfor de forskjellige menigheter og kirker som får stor pågang og må ta hånd om barna.

Med stor irritasjon og fortvilelse ser man at i norske media er det et minimum av stoff om den verste katastrofen som har rammet menneskeheten på årtusener – aidsepidemien i Afrika og barn i milliontall som blir foreldreløse.

I mars fikk jeg på min reise, kontakt med mange av disse barna. Du møter dem over alt i Afrika i dag, på gata i storbyen, på flyplassen, i slummen, i kirkene, ja, nesten hvor som helst hvor de har mulighet til å tigge om litt brød eller penger.

I slutten av oktober i år besøkte vi Manica-provinsen i Mosambik hvor hiv og aids er et stort problem.
Dette har ført til at mange barn har blitt foreldreløse og befinner seg nå i en meget vanskelig situasjon i forhold til omsorg og utdanning.
Den lokale samarbeidsmenigheten som vi besøkte, har tatt i mot og forsøker å hjelpe flere barn som har mistet sine foreldre. De har også satt i gang innsamling for å gi barna mat og klær.

Millioner av barn holder på å gå til grunne i Afrika nå, de klarer ikke å tale sin egen sak, men det klarer du og jeg. Vi har fått et ansvar for å  fortelle om alle disse barna som lider og som trenger hjelp.
Vi må bygge et nettverk både her i Norge og ute i Afrika for å møte utfordringene blant barn og unge i det sørøstlige Afrika som er verst rammet av aids-katastrofen.. 12-13 millioner barn er allerede blitt foreldreløse i disse områdene, og mange ender som gatebarn.

Fem år siden ble senteret for gatebarna åpnet i Maputo den 4. November. Vi husker ennå presidentbesøket og alle de fine talene. Jeg har vært så heldig at jeg har hatt det privilegium å kunne følge med i det som har skjedd disse fem årene, og det har i sannhet vært fem flotte år med mirakler.

Vi står hver dag overfor en kamp i våre egne hjerter og tanker. Det dreier seg om en kulturkollisjon mellom egoisme og nestekjærlighet. De representerer to helt forskjellige verdener. For noen dager siden leste vi at rikdommen har gjort nordmenn mer deprimerte og syke.

I begynnelsen av august kunne vi lese i avisene at to afrikanske gutter på henholdsvis 14 og 15 år hadde blitt funnet livløse i hjulbrønnen til landingshjulene på et Sabena fly. De to guttene ble funnet liggende side ved side. Og de hadde oppholdt seg i hjulbrønnen fra flyet tok av fra Guinea i Vest Afrika.

Kampen om barna er knallhard i verden. Denne kampen foregår på flere plan. Millioner av reklamekroner blir satset hver dag for å få barn og ungdom til å kjøpe det siste av klær, musikk, sportsutstyr med mer. Åndskampen har også tiltatt. Her er det en kamp om påvirkning for å skape holdninger, ideer, og livssyn som er avgjørende.

Mellom latter og gråt er det ikke så lang vei i et barnehjerte. Da jeg reiste gjennom fire land i Afrika for å undervise på bibelseminarer i august og september, så vi mange barn som lekte og lo i disse landene.
Men på den lange reisen fikk jeg et lite innblikk i det som blir afrikanernes store tragedie i de kommende årene - sykdommen aids som vil ta millioner av liv.

«Problemet er ikke de ondes brutalitet, men de godes likegyldighet.» (Martin Luther King)
Antall gatebarn øker fra dag til dag. Media gir oss stadig nye rystende nyheter om barn som blir tvunget ut på gata, bare i Riga er antallet nå 30.000 barn på gata.

Å komme til senteret er en god opplevelse, også for oss som er på kortere besøk. Her er det mange glade gutter som både leker, leser lekser og jobber. Fra klokken seks om morgenen til klokken tjueen om kvelden er det aktiviteter. Guttene smiler og ler, vi kan se at de trives her. Vi blir imponert over deres talenter.

- Overgrep og vold er hverdagen for 250 mill. barn
- 700 barn dør hver dag i kriger
- 11.000 barn dør hver dag av sult
- Barnemisbruk - det tydeligste forfallstegn.
Dette var noen av overskriftene i media den siste tiden.

Det er med stor forventning og glede at vi nå kan komme med vårt første blad om gatebarnarbeidet i Mosambik. Dette bladet vil gi oss bedre mulighet til å gi bedre informasjon om arbeidet og behovene. Og vi håper at det kan bli til stor inspirasjon for dere alle som leser bladet til å være med i dette viktige arbeidet.