Gutter kan ha mange drømmer. Vi skrev tidligere at Reginaldo ville bli fotballspiller. Nå har han jobb med å lage fluktstoler som senteret selger. "Mor og far ble skilt da jeg var ganske liten.

Faren min dro til Sør-Afrika, og siden har jeg ikke sett ham. Jeg har en eldre bror." Slik begynner han sin historie. Reginaldo Reginaldo kommer fra et sted som ligger 450 km fra Maputo. Han rømte hjemmefra fordi de slo ham hver gang han tissa i senga. Han bestemte seg for å prøve og finne onkelen sin som bodde i Maputo, og begynte å gå dit.

Han gikk så langt han orket, og så stoppet han ved et hus og spurte om mat og muligheter til å overnatte. Jeg fikk alltid hjelp, forteller Reginaldo. Da han endelig kom fram til Maputo dro han til nærmeste politistasjon og spurte om de visste hvor onkelen hans var. Det var det ingen som gjorde. Da ble jeg så lei meg at jeg bestemte meg for å gå hjem igjen. Da jeg kom forbi Zimpeto (det ligger ca. 20 km fra byen) så jeg noen hvite som arbeidet. Jeg var sliten, sulten, og gikk og gråt. De ga meg mat og sa jeg kunne få bo i et falleferdig hus som sto der.

- Etter hvert fikk jeg flytte inn til dem (det var Signy og Harry-Ottar Nilssen). Siden har jeg vært her på senteret, forteller Reginaldo. På en måte har ikke Reginaldo vært noe gatebarn, men han kunne fort ha blitt det, for det er jo nettopp en slik bakgrunn mange av gatebarna har. Vi spør hvordan han trives på Gatebarnsenteret.

- Jeg liker meg godt, her får vi god mat, klær og skolegang. Vi får se på video i helgene og det er møte hver dag. (Reginaldo er en av de mest aktive kristne guttene på senteret. Han er åndsdøpt og flink til å preke for de andre.)

- Her får jeg sparke fotball, og det er noe av det jeg liker best. Jeg har lyst til å bli profesjonell fotballspiller når jeg blir eldre. Møbelsnekkeren Reginaldo

Men det må da være noe du ikke liker ved Gatebarnsenteret?

- Ja, jeg liker meg ikke når de andre guttene sloss og krangler. De provoserer hverandre og kommer i klammeri, og det er jeg ikke noe glad for.

- Men jeg er veldig glad for den muligheten til utdannelse jeg har fått her på senteret, det er viktig for meg nå. Men jeg er selvsagt også takknemlig for at jeg fikk lære å kjenne Jesus og bli en kristen. De mulighetene ville jeg ikke fått hjemme.