Nå ønsker Elena å skape en god framtid for seg og sin seks år gamle datter.

Elena AugustNå bor Elena og Veronica trygt i transitthjemmet som Nytt Håp har bygd opp. Claudina som står bak, arbeider i prosjektet og kommer og ser til dem to – tre ganger i uken.Elena August og datteren Veronica har i flere år vært innlemmet i bistandsarbeidet som Nytt Håp driver i Cuamba. Som unge jenter flest, drømte Elena om en god framtid for sin nyetablerte familie. 17 år gammel ble hun gravid, men mørke skyer la seg over den unge familien da mannen ble syk og døde før datteren kom til verden.  Elena forteller at mens mannen levde, leide de et hus, men etter hans bortgang hadde hun ikke penger til husleien. Med et lite barn i armene visste hun ikke hvor de kunne bo. Moren bodde en dagsreise unna i Nampula, men hun var svært fattig og kunne ikke hjelpe. Elena som er ei ung dame med tæl og vilje, gjorde sitt beste for å skaffe mat til seg og sin lille datter, men det var en vanskelige tid. Etter noen år kom de i kontakt med pastor Citora og hans team som leder hjelpearbeidet Nytt Håp driver i Cuamba. Vi hadde, på det tidspunktet, bygd opp et lite hus som skulle være transittbolig for nødlidende. Her kunne de bo i en periode inntil de prosjektansvarlige greide å finne en familie de vanskeligstilte kunne flytte sammen med. Men nå har transittboligen vært hjemmet til Elena og Veronica i tre år!

Jobber fra kl. 06.00 – kl. 17.00 for 100 metical i måneden (ca. 140 kr)

Elena forteller at den maten hun får fra prosjektet, kun strekker til i en halv måned. Skal hun og datteren få nok å spise, må hun jobbe ved siden av. Hun forteller at det er vanskelig å få jobb når en ikke har noen utdanning. Selv om lønnen er dårlig, er Elena glad for at hun har fått jobb i et hus der hun vasker opp og gjør annet husarbeid. Men det blir lange dager legger hun til – 11 timers arbeidsdager.

Ønsker å fullføre utdanning

Elena avbrøt skolegangen da hun ble gravid. For mange unge jenter i Mosambik, ender graviditet oftest opp med at det blir slutten på utdanningen. Men Elena håper på at hun skal få muligheter til å fullføre skolegangen og få seg en fagutdanning. Drømmen er å bli lærer. Hun forteller at hun har ei jente som ser til Veronica når hun jobber. Hun kunne også sett til datteren mens hun gikk på skole, sier hun håpefullt. Jeg henvender meg til Claudina, som er prosjektets kontaktperson for Elena og Veronica, og spør om det har vært diskutert skolegang for Elena. Claudina svarer at de bare betaler skolegang for seksåringen. Det har ikke vært aktuelt å hjelpe de som er så gamle som Elena, legger hun til. Men Elena fortsetter ivrig: «Tenk om jeg kunne fått en utdanning. Da kunne vi klart oss selv, uten hjelp fra prosjektet!»

Jeg henvender meg til Veronica som beskjedent forteller at hun går i andre klasse. Hun liker å skrive. Hun får låne notatblokken og blyanten min. Hun smiler stolt da hun viser at hun kan skrive navnet sitt.