Lørdag 23. september 1995 var en travel dag i Maputo. Det var siste dagen før vi skulle reise 1200 km nordover for å holde bibelseminarer i flere av provinsene i Mosambik. Pastor Machava og jeg dro ned til en av markedene for å gjøre noe innkjøp.

I byen for å handle

Mens han gikk inn på de store markedet, sto jeg alene igjen ved bilen. Foran bilen oppholdt det seg 6-7 barn og ungdommer i fra 12-17 års alderen, de var opptatt med litt lek og småkrangling så det ut for.

Da skjedde det...

Kirkeskole

Plutselig løp en av de minste i full fart i mot meg og i løpet av et brøkdel av et sekund hadde han tatt beltevesken som jeg hadde på meg. Der hadde jeg alle reisepengene og passet mitt. Hele gjengen opererte som en meget velorganisert gruppe nå. De kastet vesken min til hverandre i rasende fart slik at jeg ikke skulle få tak i den.

Plutselig svevde vesken høyt over hodet mitt. Jeg klarte å hoppe opp, fikk ta i veskebeltet og dro vesken ned. I rasende fart løp jeg mot bildøren, og hvordan jeg fikk opp døren og kastet vesken inn og hoppet inn selv, klarer jeg ikke å forklare. Det var muligens en engel som løftet meg inn i den høye bilen.

Jeg fikk låst bildøren før guttene var der og forsøkte å åpne den. Nå fikk jeg start på bilen, og rygget raskt nedover gaten til jeg fant et trygt sted å parkere. Snart kom pastor Machava, og kan ble forskrekket og sint da jeg fortalte han hendelsen. Hva skulle vi gjøre?

Vi opplevde at Gud talte til oss

Dersom ranet skulle anmeldes ville hele dagen gå med i forhør på politistasjonen, og hele vårt reiseprogram ville bli ødelagt. Vi dro opp i pastorens leiligheten hvor vi takket og lovet Gud for at jeg hadde blitt reddet ut av denne vanskelige situasjonen.

Mens vi var opptatt med dette, talte Gud til oss og sa at vi skulle gjøre noe for alle disse barna og ungdommene som ikke hadde noe mer positivt å gjøre enn å rane og stjele. Kirkene må åpnes for disse på en spesiell måte. Bare 50% av alle barn i skolepliktig alder får plass i de offentlige skolene i Maputo. Kirkene er ikke i bruk på formiddagene, her kan vi ha skole for disse barna.

KirkeskoleeleverDet settes i gang

Da vi kom tilbake etter den lange turen nordover, kalte vi sammen et informasjonsmøte for ledere for flere kirkesamfunn hvor vi la fram forslag om «kirkeskoler». Dette ble positivt mottatt, og en planleggingskomite ble valgt.

Etter to måneder med arbeide, ble åtte kirker åpnet, og nesten 2.000 barn ble tatt inn i disse skolene. Både barn og foreldre strålte av glede over at de nå hadde fått en mulighet til skolegang. Til tross for dårlig økonomi og mange primitive forhold har «kirkeskolene» vært i drift i over tre år. De har klart å få så gode eksamensresultater for alle skolene at myndighetene har blitt overrasket.

Det har kommet spørsmål om vi kan åpne flere slike skoler og hjelpe flere barn. Dersom økonomien kan bli bedre, så kan vi starte opp mange flere steder og det kan bli til stor hjelp for flere barn. Her har du og jeg en stor utfordring! 

Oppdatering 2016:

Nå er 20 år gått, og vi har bygget opp 12 store skoler med 13.000 elever. I løpet av disse årene har over 30.000 barn fått utdannelse.

Vi har et skole-team som reiser til alle skolene og viser Jesus-filmen, og gir ut nytestamenter fra Gideon til alle elevene. 

Mange tusen har tatt i mot Jesus de siste årene. Mye å takke for, når jeg tenker på at det startet med et ran,
- men Gud kan vende det vanskelige om til velsignelse.