Bilder som er festet på netthinnen

Ved middagstider hendte det at gatebarna i sentrum av Maputo fikk matrester fra et sykehus. For å ordne seg med en tallerken klatret Esersh opp i søppelkonteineren. Han dro frem en tom melkekartong.

Esersh rev av halvparten av kartongen og satte seg på fortauet med den nederste delen. Også de andre gatebarna fant en papplate, blikkboks eller en kartong fra søpla til å legge maten på.

Er det noe spiselig herEsersh leter etter en "tallerken" i søppelkonteineren.

På fortauet utenfor sykehuset lå det strødd med skitne pappbiter og bokser. De to små gatebarna som hadde fått oppdraget, begynte umiddelbart å rydde opp. 

Hushjelper

De store gatebarna krevde ofte at de mindre løp ærend for dem. Rodrigues som var en av de største guttene på gata sendte en av de små for å kjøpe brød. «Han er min hushjelp!» smilte Rodriges da han tok imot brødet.

Han tok også imot vinflasken med vann som Benitho hadde hentet til ham. Benitho forsvant tilbake til de andre små guttene som han hadde lekt med, før han måtte løpe ærend. Rodriges hadde ikke stått opp da jeg kom på gata den dagen. Han sov tungt og merket ikke at vi begynte å spille kort oppå ryggen hans.

Ikke før Joao og Ersesh begynte å krangle, våknet Rodriges. Han satte seg brått opp. Kortene fløy utover gata. Det nybarberte hodet hans blottet et stort arr som gikk langs hele tinningen. Han ropte på Benitho som umiddelbart sluttet å leke og kom løpende. Rodriges verken takket eller delte med Benitho da han kom tilbake med maten.

Lek

På grunn av at de store gatebarna ofte behandlet de små relativt voldelig, pleide de yngre guttene å holde sammen. Grupper med jevnaldrende små barn brukte mye tid på å leke sammen. Aske, sand og fiskerester festet seg til håret og til klærne. Latteren overdøvet bilstøyen. Esersh og Cenito lekesloss i midtrabatten. De rullet rundt på asfalten. Da de tok en liten pause, sendte Ersersh et uventet karatespark mot Cenito.

ChicoBildet: Chico sover med den eneste bamsen som 40 unger hadde på deling.

Kampen var i gang igjen. Estevo som ofte vanket sammen med dem, dukket opp under kampen. Han smilte lurt og tittet ned på fiskehodet som hang midt på magen hans. Estevo hadde laget et smykke av et fiskehode festet til en ståltråd. Fiskesmykket moret Esersh og Cenito som glemte kampen.

Etter en stund stekte Estevo fiskehodet på et lite bål av papp. Han spiste hodet alene. Cola-boksen med saft som han hadde kjøpt, delte han med de to andre.

Sykdom

Da jeg startet opp igjen arbeidet på gata, fulgte jeg flere gatejenter som var blitt syke til legen. Venterommet var alltid fullt. De fleste var kvinner. Mange av dem hadde med seg det minste barnet. Det ble stille da legen kom ut. Jeg hadde fulgt Caroline til legen for å få behandling mot kjønnssykdommer.

Prøvene var tatt og endelig kom resultatet. Legen leste dem høyt foran de ventende. «Du har syfilis og gonore.» Han ristet på hodet mens han gjentok resultatet høyt. «Hvor gammel er du egentlig, tenk for en så ung jente å ligge med så mange menn!». Tårene trillet nedover det febrige ansiktet til Caroline. «Ti år» hvisket hun stille.

Beskyttelse

Selv om livet på gata kan synes utrygt, fortalte barna meg i følgende situasjon om hvordan de beskyttet seg mot farer: «Ser du han store som går på andre siden av gata?» Kortene var nettopp delt ut. Jeg tok opp kortene fra asfalten, og visste at jeg hadde fått spar toeren, den skilte seg ut ved å være enda mer krøllete enn de andre. Joao som satt inntil et butikkvinduet dunket energisk borti meg og pekte på mannen på den andre siden av gaten. «Han tør ikke å gå på denne siden», smilte Joao. «Før kom han hit nesten hver natt og tok alle pengene våre. En natt var vi veldig koselige med han, vi pratet med ham og gav han masse tontonto (den lokale spriten).

Da han hadde drukket veldig mye tontonto, hoppet alle som bor på Hotell Bolewonco på han og gav han juling.» De som satt rundt nikket og smilte og demonstrerte ivrig hvordan de hadde banket den store mannen. «Nå går han alltid på den andre siden av gata!» Disse bildene, og mange flere, bærer jeg alltid med meg av de sterke og sårbare barna jeg ble kjent med i Maputo.