Armando ble i mars 1997 gjenforent med familien sin, som den første ved Gatebarnsenteret. Da var han 13 år, og hadde vært på senteret ca. ett år. Dette intervjuet ble gjort i 1997, da han skulle hjem til familien.
-Jeg rømte hjemmefra fordi faren min døde.

Armando og morenEtter det fikk vi veldig dårlig råd og jeg var ofte sulten. Mora mi ble syk og greide ikke lenger å skaffe mat til oss, så jeg bestemte meg for å rømme til Maputo. Livet på gata var hardt. Der lærte jeg å røyke, sniffe bensin og bruke andre rusmidler. I tillegg lærte jeg mange andre dårlige ting.

Armando og Edgar- Jeg ble slått regelmessig av de andre guttene og hadde det ofte vondt. Sulten var jeg nesten bestandig; jeg vil aldri tilbake til gata. Etterhvert traff jeg gateteamet fra Gatebarnsenteret. De spurte meg om jeg kunne tenke meg å komme og bo der. Det hadde jeg lyst til, og her har jeg likt meg godt.

- Det jeg ikke har likt har vært når de andre guttene har provosert og slått meg, det hender nemlig. Det var mye arbeid å gjøre på senteret og jeg synes vi hadde lite fritid, så jeg begynte etterhvert å lengte hjem. Jeg fikk reise hjem i jula, og det likte jeg godt. Dette fikk meg til å tenke på å flytte hjem.

De siste to månedene reiste jeg hjem hver helg, til jeg flyttet hjem for godt nå i mars. Hjemme hjelper jeg mamma å hente vann og gjør husarbeid og andre ting hun spør meg om. Det er ikke alle ting jeg liker å gjøre i huset, så det hender nok at mamma må mase litt på meg.

- Jeg har fått mange gode kamerater allerede. Det går ganske bra på skolen, jeg liker meg der og læreren er grei. (Armando henter en prøve han hadde forrige uke og viser stolt fram at han fikk 16 rette av 20 mulige.)

Armando og Tom Lien

- Kameratene mine og jeg dro på sykebesøk til onkelen min her om dagen, og hadde med mat til ham. Vi går i kirken hver søndag, det gjorde vi ikke før. Familien min var blitt kristne mens jeg bodde på gata. Det var Hortenzio fra brigadaen som fortalte om Jesus for dem.

Har du alt du trenger?

-Ja, jeg føler det. Mat har jeg, og selv om den ikke er like god som den jeg fikk på senteret sulter jeg ikke slik som jeg gjorde før. Mamma er veldig glad for at jeg er kommet hjem. Jeg tror hun er glad i meg.

Har du noen planer for fremtiden? 


-Jeg ønsker å gå ferdig skolen slik at jeg kan lære meg å lese og skrive. For oss ser det ut til at gutten trives. Han er ikke alltid lydig, forteller moren, men stort sett går det veldig bra. Fra senteret vil vi kjøpe inn ulltepper og sivmatter til å sove på, for senger har ikke familien, de er fortsatt fattige. De vi bli fulgt opp minst et halvt år før vi trekker oss ut, og vi vil tilby oss å betale for skole og medisiner når det er behov for det.

Armando tar farvel med Gatebarnsenteret Bildene: Øverst: Velkommen hjem, gutten min! (Er hun nå virkelig glad i meg?) 2: Armando tar farvel med Edgar... 3: Armando og Tom Lien 4: Avskjed med Signy Nilsen i porten før avreise